Artroskopi (artro=ledd, skopi=kikke) gir mulighet for både undersøkelse og behandling (ved leddplager) samtidig, uten store snitt. Det kan gjøres i nesten alle kroppens ledd.

De fleste ledd kan undersøkes ved artroskopi, men vanligst er artroskopi av skulder, albue, kne og ankel. 

Ved artroskopi er diagnosen ofte ikke sikkert fastslått før prosedyren starter. Det er funnene ved artroskopien som er fasiten og utgangspunktet for hva som kan gjøres terapeutisk og kirurgisk. Rene diagnostiske artroskopier, det vil si artroskopi for kun å stille en diagnose (uten ledsagende kirurgi) gjøres bare unntaksvis.

De fleste artroskopiske prosedyrer, som meniskoperasjoner og vanlige skulderoperasjoner (som operasjon for subacromialt impingement, AC artrose, frossen skulder (frozen shoulder eller kapsulitt), cuffruptur, SLAP reparasjon og Bankart reparasjon), gir høy frekvens av godt resultat. Risiko for alvorlige komplikasjoner er svært liten. Det er imidlertid alltid en viss fare for at inngrepet ikke gir forventet resultat og i noen få prosent kan plagene forverres.

Ved artroskopisk kirurgi, er rehabiliteringen etter inngrepet en svært viktig del av behandlingen. For å få et godt resultat, må du være motivert og villig til å bruke tid og krefter på trening!